Kunst og barn – en logisk og nødvendig kombinasjon

Kan kunst være meningsfull for de aller yngste barna? Svaret er et tydelig og kunnskapsbasert ja.

Skrevet av:

Rikke G. Komissar, Direktør for formidling, Nasjonalmueet

Dato:

18. juni 2026

Forskning viser at grunnlaget for kreativitet og estetisk forståelse etableres i de første leveårene. Erfaringer med kunst i tidlig barndom er derfor ikke bare verdifulle – de er avgjørende for barns videre utvikling. 

Dette handler ikke om å lære barn å oppføre seg «riktig» på kunstutstillinger eller bli mestere i å tolke kunst. Kunstens betydning for barn er langt mer grunnleggende. Den bidrar til utvikling på flere nivåer: 

  • Kunst gir barn et ordløst språk for følelser 
  • Kunst styrker barns kognitive utvikling 
  • Kunst utvikler sanseopplevelse og estetisk forståelse
  • Kunstneriske aktiviteter støtter motorisk utvikling og materialforståelse 

Kunst åpner for en helhetlig måte å erfare verden på. Gjennom sansene, kroppen og følelsene får barn tilgang til erfaringer som ikke lar seg formidle gjennom språk alene. Barn lærer ikke bare om verden – de lærer gjennom å være i den. 

Kunst som kroppslig og materiell erfaring 
Den norske forskeren Ann-Hege Lorvik Waterhouse formulerer dette på en treffende måte i artikkelen Forming – et fag uten navn

«Barn som former leire, blir også selv formet av leiren.» 

Poenget understreker hvordan barns møte med materialer ikke bare handler om å skape noe ytre som for eksempel en julegave, påskepynt eller perle et bilde, men også om en indre utviklingsprosess. Gjennom arbeid med materialer i fri utfoldelse utvikler barn forståelse for både materialenes egenskaper og kan skape egne individuelle uttrykk. Når barn får delta i kunstneriske prosesser, skjer det noe vesentlig: De prøver, feiler, oppdager og finner nye løsninger. De lærer med hele seg. 

Kunst som språk og identitetsutvikling 
Kunst er et ordløst språk, som legger til rette for kommunikasjon uten ord. Det visuelle språket gir rom for å formidle det indre landskapet, men utvikler også en kompetanse i å lese andres følelser gjennom tolkning av motiv, farger og form. Gjennom kunstneriske prosesser utvikler barn også sin opplevelse av å være et subjekt – en som har en stemme og en plass i fellesskapet. Kunst blir dermed ikke bare et pedagogisk virkemiddel, men en arena for identitetsutvikling og tilhørighet. 

Kunst som demokratisk og samfunnsmessig ansvar 
Tilgangen til kunst og kultur er skjevfordelt. Ikke alle barn vokser opp i hjem der kunstneriske aktiviteter eller estetiske erfaringer er en naturlig del av hverdagen. Dette gjør barnehagen og skolen til en særlig viktig arena. Gjennom et offentlig pedagogisk tilbud kan vi bidra til en mer demokratisk fordeling av estetisk kompetanse. Kunst i barnehagen handler dermed ikke bare om individuell utvikling, men også om sosial utjevning og kulturell inkludering. 

Gjennom besøk i museer, kunstarenaer eller gjennom å jobbe med profesjonelle kunstnere eller bevisste kunstneriske prosesser, kan barnehagen bli en reell kulturarena der alle barn får møte kunst på egne premisser. Kunst er ikke et tillegg i barnehagen. Det er en nødvendig del av barns liv og læring. 

Rikke G. Komissar, foto: Annar Bjørgli/Nasjonalmuseet